Norge trenger et “vepsebol”-forsvar

 

Publisert i Nationen 06.09.2016

Chase A. Jordal

«Fienden må vite at hvis han vil ta oss, så kommer det til å gjøre ondt».

Forsvaret har siden midten av 1990-tallet gått i en retning av økt spesialisering, sentralisering og profesjonalisering. Det er blitt færre som avtjener verneplikten, færre baser, og mindre militær tilstedeværelse både på land og sjø. Forsvaret egner seg i dag bedre til å løse oppdrag for NATO i fjerntliggende strøk enn oppdrag her hjemme i Norge. Dette er ikke veien å gå for et Norge med landareal på størrelse med Italia og havareal på linje med Middelhavet, og grense til Russland

Med den nye langtidsplanen for forsvaret ser det ut til at regjeringen ønsker å binde den videre utviklingen av landets militærmakt opp mot den nåværende verdenssituasjonen, med en forutsetning om at denne situasjonen vil forandre seg lite i årene som kommer. Hvis det er noe som er klart i dag, så er det at denne situasjonen er i kontinuerlig endring.  Vi har en nabo i øst som viser seg villig til å nytte fysisk makt til å oppnå sine territoriale ambisjoner. Et USA som ser ut til å igjen tilnærme seg en isolasjonistisk utenrikspolitikk og et Europa som ser stadig mer ustabilt ut. Med disse omstendighetene virker det for oss irrasjonelt å basere nasjonens totale forsvar bare på hjelp fra våre allierte.

Vi trenger ikke et forsvar som er særtilpasset dagens sikkerhetspolitiske situasjon, vi trenger et forsvar for Norge som er uavhengig av hvordan verden ser ut rundt oss. Et forsvar som har de midlene det trenger for først og fremst å sikre våre grenser, hevde suverenitet over våre land- og havområder samt være såpass utrustet med defensive kapasiteter at enhver potensiell fiende vil tenke seg om to ganger før han vurderer å krenke vår suverenitet.  Norge må bli som et vepsebol: Fienden må vite at hvis han vil ta oss, så kommer det til å gjøre ondt. Men hvordan skal vi sikre oss at terskelen for å gå inn i landet er såpass høy, og hvorfor er ikke dagens retning den rette? Vi baserer dagens forsvarsstrategi i stor grad på å få hjelp fra våre venner i NATO, dette gjør vi samtidig som vi bygger ned de kapasitetene som vil kunne sikre landet i påvente av at NATO-styrker kommer for å bistå oss. Herunder blant annet marinejegerkommandoen, kystjegerkommandoen, korvettene, hæren og heimevernet. Videre legger vi opp til at den sterkeste styrken – den fremtidige F-35 flåten – vil være lett bytte for et potensielt fiendtlig overraskelsesangrep med alle fly på en base Ørlandet..

Den beste måten å sikre Norge og landets innbyggere vil etter vår mening være å bygge opp et sterkt, fleksibelt og defensivt rettet Forsvar. Nøkkelordene for å få et slikt forsvar er verneplikt, heimevern, nærkystforsvar/ubåter og mobilt luftvern. Vernepliktens posisjon i samfunnet må styrkes. Antall ungdommer som årlig kalles inn til å avtjene førstegangstjenesten burde økes fra 7000/8000 til 12000/15000. For å få dette til burde det innføres varierende tjenesteløp avhengig av stilling. Fra seks måneders førstegangstjeneste for de mest fundamentale infanteristillinger til et og et halvt år for de mer tidskrevende stillinger og utdanninger.  Etter at man har avtjent førstegangstjenesten burde man umiddelbart overføres til Heimevernet for årlige treninger. Heimevernets ressurser til å drive trening burde økes og HV burde utrustes med kampluftvern og mindre fartøy for operasjoner langs kysten. Videre burde det igjen åpnes for at heimevernssoldater med egne våpenskap kan ha våpen og litt ammunisjon hjemme hos seg selv. Sjøforsvaret burde styrkes med ikke mindre enn 6 nye ubåter, nærkystforsvaret burde videreføres og kapasiteter for utlegging av miner i norske farvann ved en potensiell krigssituasjon burde styrkes. Et kapabelt ubåtvåpen vil heve terskelen for fiendtlige maritime operasjoner i norsk farvann betraktelig, for selv en relativt billig ubåt utrustet med anti-luft-kapasiteter og langtrekkende torpedoer vil være en stor trussel for enhver fiendtlig fregatt eller hangarskip. Tilslutt må Hæren og HV utstyres med mobilt luftvern.

Hvordan skal man få råd til disse investeringene? Norge må nå NATOs mål om å bruke 2 % av BNP på forsvar, dette burde iverksettes fra og med neste statsbudsjett. Her har Sp vært det tydeligste partiet. Videre må forsvaret bli flinkere til å spare penger der hvor en kan, unødvendige byråkratiske avdelinger som Forsvarsbygg burde legges inn igjen under Forsvaret. Det må bevilges særlige midler til F35 i takt med dollarstigning og kostnadsvekst i prosjektet for å unngå at flykjøpet dreper Hæren. Videre burde antall F-35 som er planlagt kjøpt nedjusteres fra 52 til rundt 36.

Situasjonen som dagens forsvar befinner seg i er mildt sagt dårlig, og spørsmålet om hvem som har skylden for dets tilstand er vanskelig. Det er ikke dagens regjering, eller forrige regjering som har forårsaket dagens tilstand, men heller et kollektivt ansvar som bæres av alle dem med ansvar siden omstillingene på 1990-tallet. Det har blitt tatt en rekke dårlige beslutninger og begått en rekke feil i årene som har gått. De feilene som er begått har også i stor grad vært forståelige feil. Det er forståelig at man ønsker å bruke mindre penger på det militære når fienden man alltid har fryktet forsvinner. Men det vi må huske er at selv om tidene forandrer seg og gamle fiender dør, så tar det mye kortere tid for en ny fiende å oppstå enn det tar å bygge opp igjen et kapabelt forsvar på naken grunn.

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: