Forbud mot maskering?

Norge burde innføre et nasjonalt forbud mot maskering på offentlig plass

 

 

Chase A. Jordal

 

I dette skrivet skal jeg forsøke å ta et oppgjør med de vanligste argumentene som føres mot dem som ønsker å innføre et forbud mot maskering på offentlig plass. I tillegg til at jeg skal forsøke å understreke viktigheten av et slikt forbud for land og samfunn.
Forbudet handler først og fremst om Niqab

Forbudet handler først og fremst om å ulovlig-gjøre/motvirke at folk maskerer sin identitet på åpen gate. Man hører ofte at et slikt forbud er bare rettet mot dem som maskerer seg av religiøse grunner. Dette er fordi at dersom man først møter noen som maskerer seg på gaten, er det mer sannsynlig at de det av religiøse grunner enn ikke.

 

Balaclava_3_hole_black
Et annet eksempel på maskering

Det er riktig at et slikt forbud trolig hadde rammet dem som følger en mer radikal tolkning av Islam (blant annet Wahhabisme), og dermed går maskert mer enn den gjennomsnittlige nordmann. Dette av kulturelle årsaker, da det er en norm at man ikke maskerer seg i det norske samfunn. Tross at forbudet vil få større konsekvenser for noen grupper enn andre, handler forbudet fortsatt primært om et verdispørsmål: Skal det være lov å maskere sin identitet på offentlige plass/i offentlige bygg? Hvorvidt det er maskering ved bruk av burka eller finlandshette er irrelevant for verdispørsmålet. Men, jeg støtter et forbud fremst av hvilken konsekvenser mangelen på forbud kan medføre. Dette tar jeg opp senere i dokumentet.
Et slikt forbud er unødvendig, det er under 100 personer som vil bli rammet
Det er nettopp derfor det er bedre å innføre et forbud nå når antall direkte rammede vil være få, fremfor i fremtiden når et slikt forbud trolig vil ramme flere. Hvorfor det trolig vil ramme flere tar jeg for meg i neste argument. Videre er det ingen konkrete tall på hvor mange som maskerer som daglig maskerer seg av religiøse grunner, men etter alt å dømme er det mellom 40-100 (1).
Det er unødvendig, Norge er mye bedre på integrering enn våre naboer
Det kan tilsynelatende se ut til at vi i Norge har vært flinkere til å bedrive integrering av “innvandrere” enn det de har vært i land som eksempelvis Sverige, Frankrike og England, men dette er det flere årsaker til. Det første landet Norge gjerne blir sammenlignet med er Sverige. Norge og Sverige er to land som på mange måter er svært like, både kulturelt og geografisk. Derfor burde det falle seg naturlig å sammenligne integreringsprosessen og dets resultater i disse to landene. Det første argumentet som her blir fremmet er at både Norge og Sverige har relativt like mange “innvandrere”(personer født utenfor landets grenser). Dette stemmer da rundt at 20-25 % av innbyggerne i Norge og Sverige ikke er født i landet (2). Skillet går på hvor innvandrerne har sitt opphav. I Norge er den største andelen innvandrere arbeidsinnvandrere fra andre Europeiske land (3). Dette er personer som er her for å arbeide og som i liten grad bosetter seg langsiktig her i landet (se antall barn med 2 innvandrerforeldre) (2). Dersom de skulle bosette seg her permanent og vi dermed skulle ha behov for å integrere dem inn i det norske samfunnet, så er det mye som tyder på at vil være lettere å integrere personer som kommer fra et land med relativt lik kultur som Norge, enn det vil være å integrere personer med fjernere kulturelle røtter (4). Hvis vi aksepterer at årsaken til at noen grupper lettere lar seg integrere enn andre er at deres kultur er relativt lik den kulturen de skal integreres i, blir det klart at grupper som deler færre kulturhistoriske fellesnevnere vil ha vanskeligere for å integreres.

 

 

 

norsk

 

 

Den største mengden innvandrere som har kommet til EU fra land uten fra Europa siden 1980, har kommet fra land hvor Islam har vært den dominerende religionen (17). Disse landene har Islam som kulturell fellesnevner, noe ytterst få Europeiske land har (Noen baltiske land er unntakene). Norge har vært flinkere enn våre naboer til å integrere personer med opprinnelse fra islamske land, men dette er trolig fremst fordi Norge har betydelig færre innvandrere slike land (ca. 2.4 % per 2016(5)) enn det våre naboland har (for eksempel Sverige ca. 4.9 % per 2010 (6)). Norge har på mange måter vært flink til å bedrive integrering, men det er trolig fordi vi har tatt imot relativt færre personer med mer distansert kultur enn flere av våre naboer. Tar vi imot flere vil vanskene trolig øke, dersom erfaring fra andre europeiske land er noe å rette seg etter.

 

 

 

Løsningen er mer “åpenhet” og “integrering”, ikke forbud
Dette er et argument som dukker opp særdeles ofte, og går normalt som følger: Hvis formålet er økt integrering så er ikke et forbud veien å gå! Et slikt forbud vil bare føre til at folk blir mer adskilt, mer radikale og låser seg vekk fra samfunnet. Vi må heller møte utfordringene med mer «toleranse», «åpenhet» og ved å tilrettelegge for mer integrering. En forutsetning for denne type argumentasjon er at integrering kommer mer eller mindre av seg selv. Såfremt samfunnet som det skal integreres inn i er åpent, tolerant og mottagelig. Integrering kommer også, i stor grad, av seg selv, gitt de over nevnte forutsetningene, men det er en rekke unevnte forutsetninger som er vitale for at integreringen skal finne sted: økonomiske og sosiale incentiver (7). Uten slike incentiver ser man at integreringen i stor grad stagnerer. Dette vill være betinget av størrelsen på gruppen som man skal integreres. Små grupper vil lett la seg integrere selv uten økonomiske incentiver, men dog med sterke kulturelle incentiver. Større grupper, som vil være mindre avhengig av samfunnet for øvrig for å «overleve» vil i mindre grad bli integrert, da betydningen av de kulturelle og økonomiske incentivene vil være mindre (7).
Man kan ta mye lærdom fra innvandrings historien til USA, med tanke på hvordan prosessen går fra helt fremmede innvandrere til at de nyankomne blir integrert/assimilert inn i det Amerikanske samfunnet. Prosessen er kort forklart slik, gitt at innvandringen kommer i bølger og ikke er en kontinuerlig prosess:
1. Innvandrere forlater hjemlandet og ankommer USA. De første nykommerne velger en plass og slår seg ned (eks en bydel). Nye innvandrere som kommer i de etterfølgende årene slår seg ned samme sted. Dette gjør de grunnet de kultur/økonomiske fordelene ved å slå seg ned sammen med sine eks landsmenn (slike fordeler vil være språklig/kulturelt fellesskap, nepotisme og at man kjenner trygghet blant sine egne i det nye landet). Ifølge Roth 2014 er første fase at innvandrerne danner «enklaver»/gettoer i de landene de ankommer.
2. Nykommernes barn går på skoler sammen med barna fra den kulturen som er dominant, her lærer de språket og de sosiale normene til det nye landet (Dette forutsetter at antall nykommere ikke er så stor at de blir majoriteten på disse skolene, dette skjedde med Tyske emigranter til USA på 1800 tallet. De var så mange at undervisningen på skolene gikk på tysk, noe som var svært ufordelaktig med tanke på integreringen. Dette tok først slutt i tiden etter 1. verdenskrig). Gitt at landet ikke har en avansert sosial sikkerhetsnett og gruppen innvandrere ikke er så stor at den er selvforsynt, vil det være klare sosiale og økonomiske incentiver for disse barna å forlate enklaven for å søke høyere utdanning/bedre betalt arbeid.
3. Enklaven vil etter hvert forsvinne (gitt at det ikke er en kontinuerlig tilstrømming av nykommere og at innvandrerne ikke møter direkte systematisk diskriminering, slik blant annet kineserne lenge gjorde i USA, noe som blant annet førte til en særdeles sterk form for sosialt samhold blant dem som har resultert i en mye langsommere integrering og opprettelsen av nærmest permanente, selvforsynte «Chinatowns»). Ved at enklaven forsvinner vil etterhvert færre og færre nykommerens barn og barnebarn snakke foreldrenes språk og eller holde fast ved deres kulturelle normer og verdier (annet enn kanskje i liten seremoniell grad (8)). Tilslutt vil innvandrergruppen være nærmest totalt assimilert/integrert (9).
Kort oppsummert så kommer ikke integrering av seg selv, man trenger både samfunn som ikke systematisk diskriminerer (eks lover i USA som hindret at Kinesere ble amerikanske statsborgere og giftet seg med hvite (10)) og sosiale/økonomiske incentiver (sosiale incentiver som lovfestede kulturelle normer (forbud mot antisosiale kulturelle klesplagg og uheldige sosiale normer, eks flerkoneri og tvangsekteskap) og økonomiske incentiver som avvikling av økonomiske ordninger som skader ens økonomiske incentiver for å la seg integreres (eks kontantstøtte og arbeidsledighetstrygd)).

 

china-town-001
China Town: Eksempel på en innvandrer enklave som er blitt individuelt bærekraftig.

Dersom man ikke har slike incentiver vil man få selvforsterkende segregering og kulturell radikalisering (nykommerne og deres barn ser ingen grunn til å la seg integrere og dyrker heller deres egne kultur). Dette ser man eksempler fra England hvor de originale innvandrer enklavene har blitt individuelt bærekraftig (self sufficient) grunnet blant annet et fravær av slike incentiver (11). En undersøkelse fra England viser at integreringsprosessen i England er det motsatte av hva som historisk sett har hendt i USA. Der hvor nykommerne til USA stadig ble mer integrerte i det amerikanske samfunn for hver generasjon (de delte færre av foreldrenes kulturelle normer) har man i England sett det motsatte. Spørreundersøkelser viste at andre og tredje generasjons innvandrere holdt fast ved flere kulturelle normer fra deres «hjemland» enn det førstegenerasjons innvandrere gjorde. For eksempel viste det seg at 74% av 16-24 åringer foretrakk at kvinner gikk tilslørt, i motsetning til 28% av dem tilhørende eldre grupper. Videre, og noe mer ubehagelig, viste studiet at 36% av 16-24 åringer støttet «dødsstraff for dem som forlot Islam» mens bare 19% av dem over 55 støttet det samme (12).
Jeg ønsker personlig å ivareta velferdsstaten, og dermed ikke gi incentiver til integrering ved å kraftig stramme inn velferdsgodene (en måte å gjøre dette på hadde vært ved å stramme inn ovenfor vise grupper, men det hadde ikke gått da det hadde vært klar diskriminering på usaklig grunnlag). Derfor ønsker jeg heller at man forsøker å oppmuntre til integrering ved å gi flere sosiale incentiver, eks forbud mot maskering på generelt grunnlag.
Det vil ikke få noen konsekvenser at folk går kledd slikt

Som sagt, så forutsetter god integrering, blant annet klare sosiale og økonomiske incentiver. Dersom man ikke har slike incentiver, og en pågående innvandring som styrker de tidligere dannede enklavene, vil man ikke få integrering, men heller segregering. Dersom innvandrergrupper ikke blir integrerte, men heller holder seg adskilte fra resten av samfunnet, både kulturelt og fysisk, vil det i ytterste svekke samfunnet.
Et godt samfunn hvor folk stoler på hverandre, bryr seg om hverandre (er villige til å betale mye skatt for en svært dyr men god velferdsstat) og hvor folk har en klar fellesskapsfølelse av å alle stå i samme båt, er avhengig av at samfunnet har en høy grad av sammenhengskaft (social cohersion). Sammenhengskaft er et begrep fra sosialantropologien som brukes for å beskrive medmenneskelige resurser i et samfunn. Hvis sammenhengkraften i et samfunn er god, innebærer det at avstanden mellom gruppene i samfunnet ikke er stor, verken sosialt eller kulturelt, samt at der er mange kontaktflater mellom de forskjellige grupperinger i samfunnet. Studier fra USA viser at sammenhengkraften i et samfunn blir svekket når det er store kulturelle, etniske og eller økonomiske forskjeller mellom grupperingene i samfunnet (13). Jo større forskjellene er desto mer skeptiske er gruppene ovenfor hverandre. En av grunnene til at den norske velferdsstaten har vokst frem på en så raus måte som den har, er, blant annet, den gjennomgående likheten og fellesskapsfølelsen i samfunnet. Rike mennesker er villige til å betale mye i skatt fordi dem som nyter av velferdsgodene og det sosiale sikkerhetsnettet er personer som vedkommende kan ha en følelse av fellesskap med. Enten kulturelt (alle er nordmenn) eller direkte ved at det er en fare for at den personen du bistår er en slektning (inklusive Fitness), og det er ikke utenkelig at den rike kan selv befinne seg i en posisjon en dag hvor han trenger hjelp fra samfunnet. Dersom forskjellene er store og tydelige i samfunnet, blir denne sammenhengkraften svekket. Dette er fordi folk fra naturens side først tenker på seg, sine og dem de føler et fellesskap med (14). Dersom det var en gjennomgående trend at enkelte distinkte minoriteter i samfunnet gjorde det i snitt dårligere enn majoriteten (slik som afro amerikanerne), hadde det vært vanskelig å argumentere for at majoriteten skulle betale mye i skatt for å subsidiere velferdsgoder de selv følte at de aldri ville dra nytte av, og som bare gikk til «de andre».
Nøkkelbegrepet her er «de andre». Jo klarere følelse av «oss» og «dem» det er i et samfunn, jo vanskeligere er det å bygge en felles identitet/fellesskapsfølelse hvorfra sammenhengskaft kan vokse. Samfunn med svært klare skilnader mellom «oss» og «dem» har historisk sett hatt store utfordringer, ikke bare med den organiske fremveksten av velferdsstater (som i USA) men også med gruppe/klan betinget vold og konflikter (som i Afghanistan, Jugoslavia, Rwanda med flere). Gruppe/klan konflikt har hatt en tendens til å blomstre opp i land med klare kulturelle skilnader av en rekke grunner, men fremst fordi folk har en tendens til å stå stammen med «sine egne» og mot «de andre» i tider med krig og krise.

 

 

burka-verbotverschleiertefrauinparisfotogettyimages
Paris: Det eksisterer alltid skilnader på hva man oppfatter som tilhørende sin gruppe, og hva som oppfattes som fremmed.

 

 

Det er ingenting i veien for at et land kan være «multietnisk» uten slike klare kulturelle skilnader (et eksempel vil igjen være USA, som består av svært mange etniske grupper, men som fortsatt evner å ha en sterk og inkluderende nasjonalkultur, men med noen uheldige sub kulturelle unntak). Problemet oppstår når det er svært synlige forskjeller mellom «oss» og «dem» i et samfunn. I en rekke europeiske land hvor mange i minoritets befolkningen kler seg svært annerledes fra majoriteten og bosetter seg segregert (av ovennevnte grunner), vil man etter hvert oppleve at sammenhengkraften svekkes dramatisk, da skillene mellom “oss” og “dem” blir særdeles synlige. Sammenhengkraften vil svekkes fordi folk er inklinert fra naturens side til å bistå/stole på andre som er lik dem selv (15).
Kort oppsummert vil det at minoriteter segregerer seg fra majoriteten, både fysisk men også kulturelt, ved bruk av plagg som tydelig klassifiserer dem som å tilhøre en annen gruppe enn majoriteten, føre til at sammenhengkraften i samfunnet svekkes. Tiltak for å motarbeide dette kan være kulturelle incentiver, som forbud mot plagg som skaper en følelse av atskilthet, i den hensikt å frembringe integrering, eller det å forsøke å utvide det som oppfattes som majoritets kulturen til å inkludere slike plagg. Jeg har lite tiltro på det sistnevnte, da noe slikt vil trolig ikke vokse frem organisk, og vil derfor måtte bli innført ovenfra og ned, noe som kan høste svært negative responser fra vanlige folk (eks de kraftige reaksjonene på «hijab bunaden»).

 

 

Staten kan ikke bestemme hvordan folk skal gå kledd

 

Oslo.Norges Lover med en dommerklubbe oppå. Lovsamling og dommerklubbe.
Det er ikke nytt at staten regulerer personlige anliggende

Som sagt tidligere så handler dette forbudet om mye mer enn det å “diktere” hvordan folk kler seg. Videre er en slik argumentasjon som baserer seg på et prinsipielt aspekt ved saken, uten å ta innover seg det større bilde, kunne trekkes til urimelige slutninger i andre saker. Det blir som å si: Hvorfor skal vi diktere hva folk kan spise? I en debatt som omhandler å lovliggjøre bruk av fleinsopp.
Det er forøvrig ingenting nytt at staten lager regler om “hvordan folk skal kle seg”. Norge har tidligere hatt lover som har regulert dette, eksempelvis “Lov om forbud mot å bære uniform mv.” av 1937 (16). Dette var en lov som var rettet mot å motvirke den voksende trenden som var bruk av partipolitiske uniformer. På 1930 tallet var det ikke spesielt mange i Norge som brukte slike uniformer, direkte sammenlignet med våre naboland, men det var fortsatt en trend man ønsket å motarbeide. Loven ble etterhvert opphevet (jeg finner ikke nøyaktig årstall) da det ikke lengre var et reelt behov for en slik lov (det var blant annet blitt opprettet et samfunnsform mot å opptre i slike politiske uniformer, dog det skal innrømmes at det skilles mer enn bare forbudet).
Det er ingenting i veien for at et forbud mot maskering på offentligplass kan avvikles i fremtiden, når behovet for et slikt forbud forhåpentligvis ikke lengre er tilstede.

 

 

Avsluttende ord

 

 

Jeg vil igjen understreke det jeg har skrevet tidligere. Det er ingenting i veien for at et land kan være «multietnisk». Det er i de svært flerkulturelle samfunnene problemene kan oppstå, men da spesielt der hvor kulturene er svært forskjellige. For å styrke sammenhengkraften i et multietnisk samfunn som det Norske, er det viktig med en sterk nasjonal kultur og identitet, samt felleskap byggende praksiser slik som allmennverneplikt. Denne nasjonale identiteten må være lik den amerikanske, i at den skal være mulig for alle å slutte opp, uansett bakgrunn.

 

73
Oslo: 17. mai og andre nasjonale feiringer/tradisjoner skaper fellesskap innad i nasjonalstaten

Referanser:

  1. Dagbladet (14.07.2014) Kriminaliserer muslimske kvinner. Hentet fra: http://www.dagbladet.no/kultur/kriminaliserer-muslimske-kvinner/60204768
    Det skal sies at vi ikke har nøyaktige tall på antall personer som bruker slike plagg, dette tallet er et estimat basert på observasjoner i våre naboland.
  2. Statistisk Sentralbyrå 2013. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-i-norge-sverige-og-danmark
  3. Statistisk Sentralbyrå 2016. Hentet fra: https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/nokkeltall
  4. Her har jeg ikke et klart studie å vise til, men historisk sett har integreringen av nye kulturer inn i USA gått raskere jo likere de kulturene har vært til rådende kulturen. Videre kan man stille seg selv et spørsmål: Er det lettere for deg som Nordmann å bli en del av det Svenske/Danske samfunnet enn det er for deg å bli Thailender/Kongoleser? Linken nedenfor er til en info film om immigrasjon til USA laget for et læringssted ved navn «Study.com», denne forklarer prosessen med integrering, og hvordan det historisk sett har gått lettere for dem med likere kultur.
    http://study.com/academy/lesson/old-and-new-immigrants-in-the-us-definition-overview.html
  5. Statistisk Sentralbyrå 2016. Hentet fra: http://www.ssb.no/en/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf/aar
  6. Pew Research Center 2011. Hentet fra: http://www.pewforum.org/2011/01/27/future-of-the-global-muslim-population-regional-europe/
  7. Borjas, George J. “The Slowdown in the Economic Assimilation of Immigrants: Aging and Cohort Effects Revisited Again,” National Bureau of Economic Research, June 2013, Working Paper 19116 (oppsurmering her: https://journalistsresource.org/studies/government/immigration/slowdown-economic-assimilation-immigrants).
  8. https://www.sofn.com/
  9. https://en.wikipedia.org/wiki/Anti-miscegenation_laws_in_the_United_States
  10. https://www.youtube.com/watch?v=SgKMI1wV0ps (En BBC dokumentar som viser utviklingen i en Engelsk bydel. Her ser man en bydel/enklave hvor innbyggerne i stadig mindre grad omgås med dem uten ifra, fordi de som kulturelt enhet er «selvforsynt»).
  11. Munira Miza, Abi Senthilkumaran og Zein Ja’far, Living apart together (London: policy exchange, 2007), 37. https://www.policyexchange.org.uk/wp-content/uploads/2016/09/living-apart-together-jan-07. Pdf.
  12. Robert D. Putnam, E Pluribus Unum: Diversity and Community in the 21st century, the 2006 John Skytte Prize Lecture, Scandinavian political studies, 30:2, (2007), 138
  13. Human kinship and cooperation – https://en.wikipedia.org/wiki/Inclusive_fitness_in_humans#Nurture_kinship
  14. Lov om forbud mot å bære uniform 1937. Hentet fra: https://www.w3.org/People/howcome/lover/1937-05-13nr1.html
  15. https://en.wikipedia.org/wiki/Immigration_to_Europe#cite_note-19 Dette er en grov oversikt over opprinnelses landene til migrantene, se «Immigration from outside Europe since the 1980s», kildene til tallene er i hovedsak stats statistikker.
Advertisements

2 thoughts on “Forbud mot maskering?

Add yours

  1. Interessant, og mange gode betraktninger. Men å beskrive Norge som et “multietnisk” samfunn er å gi argumenter til nettopp de jeg opplever at du argumenterer mot. Norge er et av de mest homogene land i verden. Vi er et tokulturelt land, norsk og samisk, med noen bittesmå nasjonale minoriteter, som tilfeldigvis har hatt døra på vid vegg de siste 40 år, for å gi folk det vi trodde var asyl mot forfølgelse, pluss at EØS ga oss massiv arbeidsinnvandring. Nær 95 % av de som har fått asylopphold og statsborgerskap har ikke hatt ID, så vi vet ikke om de har vært forfulgt. Det vi vet er at omtrent alle som får statsborgerskap i Norge kommer fra land med kultur og religion som er mest forskjellig for vår opprinnelige. Skal vi fortsette som et fredelig og tolerant hjørne av verden så kan ikke multikultur være målet sikte mot.

    Liked by 1 person

    1. Enig.
      Jeg velger å beskrive Norge som multietnisk grunnet at Norge har en del innbyggere av forskjellig etnisk bakgrunn. Multietnisk er på ingen måte et primært kjennetegn av Norge, slik det er av USA, men det å ikke anerkjenne det multietniske elementet vil da sikkert gi dem jeg argumenterer mot krutt i kanonen.
      Norge er først og fremst et meget homogent land, både kulturelt (unntatt samene, men også de er i stor grad del av den felles nasjonale identitet) og etnisk. Hvor grensen skal gå for at et land skal betegnes som multietnisk (men ikke multikulturelt) er jeg usikker på, så derfor har jeg valg å helgardere meg ved å omtale Norge som multietnisk, selv om det bare er i liten grad (i hvert fall hvis man ser på skandinaver og vest europeer som en og samme gruppe). Jeg er enig med det du avslutter med, og vil si at det er en god oppsurmering av hele min tekst.

      Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: