Tiggerturisme

“Vi må ikke forby tigging, men vi må forby «tiggeturisme»”

Publisert i BA og Nettavisen 20.april 2017

Chase A. Jordal

 

Etter at NRK nylig avslørte kretsen rundt det kriminelle tiggermiljøet i Bergen, har debatten rundt tigging igjen kommet på dagsorden. Krav om et nasjonalt eller et kommunalt tiggerforbud har blitt fremmet, i tillegg til at rettmessige motsvar om at man «ikke kan forby fattigdom» har blitt hørt. Det sistnevnte er riktig, vi kan ikke forby fattigdom og vi burde ikke forby tigging verken nasjonalt eller kommunalt.

Det finnes dessverre nordmenn som av forskjellige grunner og tross gode støtteordninger, tidvis må ty til tigging for å overleve. Det skal ikke være slikt i vårt samfunn, men det å forby folk å be om hjelp fra andre enn staten, er ikke veien å gå.

Men, etter å ha vedkjent oss at det ikke er riktig å forby tigging, må vi også våge å anerkjenne at det problemet de fleste av oss har med tiggere ikke er i forbindelse med den unge rusmisbrukeren fra Grünerløkka som trenger penger til bussen. Problemet er lik enten det er i Bergen, Oslo eller utenfor lokalbutikken i Leikanger. Problemet er «turisttiggerne».

Turisttiggerne som vårt samfunn har skapt en nisje for gjennom kraftige økonomiske incentiver. Økonomiske incentiver som motiverer folk til å reise lange avstander til et fremmed land, ikke for å drive ærlig arbeid etter norske vilkår, men for å tigge langs våre gater. En slik reise er ikke billig og det har flere ganger blitt påvist bakmenn og organisert kriminalitet i tilknytting til turisttiggermiljøene.

Jeg har ingenting imot at folk kommer til Norge for å ta arbeid på lik linje som andre nordmenn, men når folk kommer for å utnytte vårt samfunn så er det for meg innlysende at et system som gir rom for slike incentiver har behov for utbedring.

Norge burde innføre et krav om norsk statsborgerskap for å kunne tigge i Norge. Et slikt regelverk finnes til dels allerede i kraft av at det stilles krav om at personer som ønsker å reise inn i Norge må enten ha fast arbeid å gå til eller ha penger nok for å klare seg under oppholdet. Men, grunnet vår mangel på grensekontroll, blir disse kravene i minimal grad fulgt opp.

Vi kan ikke forby folk å være fattige, men vi kan innføre tiltak som i større grad sikrer at turistene som kommer hit gjør det for å oppleve landet vårt, og ikke for å tigge.

Tilførsel:

Et slikt forslag som den jeg skisserer her er på ingen måte noe helt nytt eller fremmed. Som nevnt i artikkelen stilles det alt i dag krav til innreisende. Man må enten ha arbeid å gå til (arbeidsinnvandrer) og eller ha midler nok til å klare seg mens man oppholder seg i landet (turister). Personer som kommer med den hensikt å bedrive tigging har åpenbart verken arbeid å gå til eller midler nok til å klare seg selv. Dersom Norge ikke lengre hadde vært medlem av Schengen samarbeidet, og vi igjen hadde hatt grensekontroll, ville  situasjonen vært slik at de sistnevnte personene ikke ville fått mulighet til å reise inn. Da hadde vi i realiteten hatt en lov som gjorde at det bare var norske borgere som kunne tigge.

Et slikt forslag som jeg skisserer vil imidlertidig løse utfordringen med “tiggerturisme” samt gjøre det lettere for politiet å håndheve det som strengtatt er dagens regelverk. Målet må fortsatt være det å ha kontroll på våre grenser, men jeg tror dessverre at det er et stykke igjen før vi kan forlate EØS og Schengen.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s

WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: