Hadde jeg fortsatt bodd i USA, kan det hende at jeg hadde vært vegetarianer

Chase A. Jordal

I fjor sommer hadde jeg den ikke så store gleden av å besøke, det som etter amerikanske standarder, betegnes som et melkebruk av mindre størrelse. Bruket var blant de minste i min gamle hjemstat Arizona, og hadde bare beskjedne 5000 kyr å skryte av. Noe som blir småtterier i forhold til statens største, som har flere titalls tusen. På den “lille” gården var det ansatt hele 12 personer (416 kyr per person) og melkingen foregikk maskinelt. Dyrene hadde det tilsynelatende fint med relativt store arealer å bevege seg på, samt tilgang på rikelige mengder antibiotika dersom de skulle bli synlig syke. Nøyaktig hvor godt kyrene ble inspisert for forskjellige sykdommer, av arbeiderne som melket kontinuerlig på skift, er jeg usikker på.

 
Dette ble mitt første, og så langt eneste, personlige møte med industriell amerikansk landbruk. Tanken på at gården jeg besøkte var liten og drev relativt økologisk, får meg til å grøsse når jeg tenker på tilstanden på de store amerikanske industrigårdene som jeg ikke hadde mulighet for å besøke. Tanken får meg til å føle ubehag, men også glede meg over kontrasten til norsk landbruk.

 

 

 

Arizona
En typisk industrigård i Arizona. Merk viftene, om sommeren kan temperaturen komme godt over 40 grader.

 
I sommer har jeg hatt gleden av få skitt under neglene mens jeg har hatt sommerjobb på et gjennomsnittlig norsk familiebruk. Bruket har rett under 30 kyr, noe som gir bonden god tid til hvert enkelt dyr når han driver med fôring, stell og melking. Mellom melkeøktene går kyrene ute og beiter i naturskjønne Opplandske omgivelser. Noen vil påstå at slike bruk ikke er effektive eller robuste nok, men jeg tror den nærheten og kontakten som fins mellom dyr og bonde på slike bruk er langt mer verdifullt enn det som kan måles i kroner og øre. Kombinasjonen av at skader og sykdom tidlig oppdages, og at dyrene fritt kan beite på inn eller utmark, gjør at norsk småskalalandbruk både er langt mer natur, menneske og dyrevennlig, enn det “robuste” og effektive” landbruket man finner i USA.

 
Når man sidestiller inntrykk fra disse to måtene å drive landbruk på, så blir jeg takknemlig for de politikerne som gikk før oss og innså at matproduksjon er folkehelse og et viktig samfunnsoppdrag. Videre blir jeg svært skeptisk til enhver som heller ønsker en landbrukspolitikk hvor det bare er de frie markedskreftene som styrer mot billigere og mer “effektive” løsninger. Jeg vil anbefale enhver som postulerer slikt i landbruket å ta en tur både til USA og til bygde-Norge, for så selv sammenligne forskjellene. Det er godt at man i Norge kan ta seg en burger med ren samvittighet vell vitende at kjøttet man spiser har blitt produsert på dyrevennlig og trygg måte. Hadde jeg fortsatt bodd i USA, så hadde nok burgeren hatt en vond bismak. Jeg ville nok trolig valgt vegetar. Takk og lov for norsk mat som er natur-, menneske- og dyrevennlig!

 

 

 

Norge landbrruk
Gi meg heller norsk familielandbruk.

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: