Vår automatiserte fremtid

Publisert i Nationen 23.09.17

Av Chase A. Jordal

 

I løpet av de siste 150 årene har de maskinelle musklene frigjort menneskelig arbeidskraft i nærmest eksponentiell grad. Hvor man før sysselsatte en hel familie i arbeid på en gård, både besteforeldre, barn og hester, finner man no ikke mer enn én ensom bonde omkranset av hans maskinelle arbeidsflokk. Den industrielle utviklingen har ført med seg mye positivt. Utslitte hender har blitt avløst og frigjort for å bedrive nye oppgaver og aktiviteter, samtidig som produktiviteten har økt. Negative konsekvenser, slik som avfolkingen av bygdene har også fulgt med, men summa summarum så har automatisering utvilsomt vært positivt.
I dag står vi ovenfor en nye type automatisering. En automatisering som utvilsomt vil føre mye godt ved seg, men som også vil fremtvinge nytenkning og utfordringer vedrørende hvordan vi organiserer vårt arbeidsliv. Der hvor maskiner under den tidligere automatiseringen avløste menneskelig muskelkraft, vil den nye bølgen i stadig større grad avløse menneskelig tenkekraft.

 

industry
Den forrige automatiseringen avløste rygg og hender, den neste vil trolig avløse våre hjerner.

Vi har alt begynt å se automatiseringen av byråkrater og funksjonærer i Japan, i tillegg til forsøk med robotiserte leger som bedriver diagnostikk fortere og mer nøyaktig enn dem av kjøtt og blod. Man trenger ikke å gå lengre enn til nærbutikken for å se de direkte konsekvensene av den nye automatiseringsbølgen. Der hvor de tidligere arbeidet en handfull butikkmedarbeider som bestyrte kassene, er det no bare en person som fører tilsyn med en flåte selvbetjente kasser. Videre står nærmere 60 000 arbeidsplasser innen transportnæringen for fall, straks de første selvkjørende personbilene og lastebilene blir billige og trygge nok. Noen estimater antar at så mye som 45 % av dagens arbeidsplasser vil erstattes av automatisering og roboter.
Alt dette er rasjonelt å gjøre, for hvem vil da ikke ha en automatisert lastebil som ikke blir trøtt, en butikkmedarbeider som ikke trenger pauser eller en robotlege som konstant vil være oppdatert på alle elementene i Felleskatalogen? Mange vil kanskje påstå at de verdsetter den menneskelige interaksjonen så høyt at de ikke vil velge slike automatiserte løsninger. Jeg tror nok det til syvende og sist vil være pengesekken som styrer hva vi velger i hverdagen.

 

heres-what-self-driving-trucks-of-the-future-could-look-like
Konsept design for en selvkjørende lastebil.

Noen spørsmål reiser seg fort i debatten om vår automatiserte fremtid. Det første vil være spørsmålet om hva de som blir utkonkurrerte av maskinene no skal ta seg til, mens det andre vil være hvordan samfunnet skal tilpasse seg en slik ny automatiseringsrevolusjon. Mange vil påstå at automatiseringen ikke er så skummel, fordi folk bare vil kunne omskolere seg til de «nye jobbene» som automatiseringen skaper. Jeg stiller meg noe tvilende til denne påstanden, da det er tydelig at ikke alle vil kunne la seg omskolere fra fysiske til høyteknologiske yrker. Videre vil behovet for arbeidskraft åpenbart være mindre i et høyteknologisk automatisert samfunn. På samme måte som maskinene har senket etterspørselen etter fysisk arbeid, vil også den nye automatiseringen minke behovet for menneskelig mental arbeidskraft. Noen vil kanskje finne veien over i mer kreative yrker, men det er klart at en stat ikke i for stor grad kan basere sitt økonomi på kunst og poesi.
Jeg tror vi må tenke helt nytt over hvordan vi skal organisere arbeidsmarkedet i det nære fremtid. Det kan godt hende at vi vil se en revitalisering av industrien her til lands i årene som kommer. Ettersom økt automatisering vil senke produksjonskostnadene både i Norge og Vesten som helhet, er det tenkelig at vi igjen vil kunne produsere flere av våre egne varer til en rimeligere penge enn ved import fra Kina. Dette vil også være gunstig for klima grunnet mindre internasjonal transport. Dette i samband med et mindre behov for arbeidskraft og arbeidere.

 

eidsvåg
For 100 år siden produserte vi svært mange forskjellige varer, slik som klær, innenriks. Økt automatisering kan igjen gjøre det lønnsomt å produsere egne varer.

Noen yrker vil selvsagt ikke la seg automatisere. Yrker som sykepleiere, lærere og andre yrker hvor den menneskelige kontakten har en stor verdi vil trolig være trygge. Dette i sammen med andre IT-og ingeniør-yrker som ikke vil la seg automatisere med det første, fordi deres arbeid er så krevende at det fortsatt vil ta en stund før maskinelle hjerner er kapable nok til å utføre den.
Både Norge og Vesten opplever i dag en befolkningsnedgang og en demografisk skjevhet med stadig flere eldre. Med en slik demografisk situasjon vil behovet for ikke-automatiserbare helsepersonell bare øke. Noen vil ta til ordet for å importere billig arbeidskraft for å ta seg av slike jobber, men jeg tror det vil være mer effektivt å heller gi klare incentiver for at egne borgere omskolerer seg eller bedriver en form for arbeidsdeling for å avlaste helsesektorens behov. En mild befolkningsnedgang vil sammen med økt automatisering ikke nødvendigvis være en dårlig ting.

 

Surgical_Nurse_
Yrker hvor menneskelige egenskaper og kontakt står sentralt, slik som sykepleiere og lærere, vil trolig være trygg for automatiseringen.

Den nye bølgen med høyteknologisk automatisering er ikke noe man kan kjempe mot. Den kommer uansett, og da er det av avgjørende betydning at vi som et samfunn og som et land er klare for både de positive og de negative konsekvensen den vil føre med seg. Slik som bondens familie for hundre år siden ble frigjort av traktoren til å gjøre nye jobber, vil noen i samfunnet få nytt arbeid som følge av den nye automatiseringen. Mens andre vil befinne seg i samme situasjon som hesten, nærmest umulig å ansette, ikke av egen skyld men fordi markedets behov for deres talenter blir fullstendig fullt av maskiner. Dersom vi fortsatt skal ha et godt og inkluderende samfunn i fremtiden, må vi sørge for at også dem som vil bli hardest rammet av automatiseringen har gode og meningsfulle liv. Derfor kan vi ikke avskrive potensielle nye ordninger som økt arbeidsdeling via en 6 timers dag, sivilverneplikt i helsetjenesten og borgerlønn. Vi må våge å ta debatten og drøfte hvordan vi vil at vårt samfunn skal være i fremtiden. Endringene kommer uansett, vi må forsøke å være så klar som overhode mulig.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: