Hvilke store kriser står mennesket og samfunn overfor i dag og fremover?

Av Chase A. Jordal

26.01.2018

 

 

Når man presenteres med et slikt spørsmål så vil de fleste trolig trekke frem globaloppvarming/ klimaendringer som det mest naturlige og betydningsfulle utfordringen for verden i dag. Jeg tilslutter meg denne oppfatningen, men jeg er ikke sikker på at det vil være de primær effektene av klimaendringene som får de største konsekvensene, i hvert fall ikke for industrialiserte land med velfungerende statsapparater.

Jeg tror en av tidens store spørsmål vil ikke være hvorvidt vi kan stanse/snu klimaendringene, men hvordan verden skal evne å tilpasse seg disse endringene. Jeg tror det vil gå et stort skille mellom de landene som evner å tilpasse seg, og dem som ikke evner dette i like stor grad. Skillen vil trolig tegnes mellom de landene med fungerende statsapparater, som evner å allokere samfunnets ressurser slik at tilpassingen går sin gang, og dem som ikke evner dette. Situasjonen i de vanskeligstilte landene vil trolig forverres, grunnet den kraftige befolkningsveksten mange av disse landene opplever i møte med moderniseringens effekter. Det vil være i interessen til de «velfungerende» landene å bedrive styrket bistand med mål om å bygge opp fungerende statsapparater i de utsatte landene. Det kan bli behov for å gjøre om måten vi i dag bedriver bistand, til for eksempel en mer utdanningsfokusert modell som skissert av Paul Collier i boken Exodus

 

global
Ekstremvær, tørke og nød. Noen av de primære konsekvensene av klimaendringene.

Forutsatt at vi ikke handterer disse utfordringene hva gjelder klima og klimaendringer, vil de sekundære konsekvensene være katastrofale. I første omgang for de direkte rammede, og i andre for de industrialiserte velferdsstatene først og fremst i Vesten.

Dersom forholdene i de alt hardt rammede områdene bare forverres, sammen med en kraftig befolkningsvekst kan man forvente seg utbrudd med hungersnød, krig over begrensede ressurser (som vann) og at de allerede svake statene tilnærmet kollapser. Dette vil overlate områdets innbyggere med to valg, gi opp livet eller flytte på seg. Alle forstår hva som er det naturlige valget.

Resultatet vil være massiv migrasjon fra de utsatte landene til vestlige velferdsstater, en migrasjon som vil få svært uheldige konsekvenser for stabiliteten i mottaker landene, så vel som for velferdsstaten som institusjon.

global2
Migrasjon som følge av at stater handterer klimaendringene må dårlig måte.

 

Denne migrasjonen vil være uheldig grunnet den nye bølgen av automatisering som de vestlige industrialiserte områder i dag gjennomgår. For 100 år siden ble muskelkraft erstattet med maskiner, men i dag er det i større grad hjernekraft som står for tur. Noen regner med at dagens automatisering vil føre til at så mye som 40 % av arbeidsflokken vil kunne erstattes av maskiner, uten at det er gitt at «nye» jobber vil oppstå for disse personene. Denne automatiseringen vil medføre store utfordringer, men også store gevinster. Gevinster i form av en ny konkurranse dyktighet hva gjelder produksjon, men åpenbare utfordringer hva gjelder mye lediggang blant befolkningen. Dette medfører at en stor tilstrømming av nye borgere vil bidra til å overbelaste, og ikke avlaste velferdsstaten. Hva gjelder «eldrebølgen» vil trolig kunne løses mer effektivt ved å allokere ressurser i samfunnet som er blitt frigitt grunnet automatiseringen, fremfor å importere ny arbeidskraft.

 

heres-what-self-driving-trucks-of-the-future-could-look-like
Prototype for en selvkjørende lastebil. Rundt 65 000 jobber innen transportnærinen kan bli erstattet grunnte automatisering innen nær fremtid.

 

Automatiseringen kan som sagt føre til at vestlige stater igjen får en konkurranse fortrinn hva gjelder produksjon og bearbeiding av varer. Men, dersom vi skal opprettholde velferdsstaten, i en noe slanket form, må disse nye «helautomatiserte» bedriftene være villige til å betale en god del skatt. Videre må man unngå at disse bedriftene får insentiver til å flytte sin produksjon utenriks.

Her vil det være avgjørende at nasjonalstaten som grunnramme for tillit mellom folk opprettholdes. Følelsen av tillit og av at «man alle er i samme båt» vil være avgjørende for å opprettholde en beskattningsvillighet blant bedrifter og dem som produserer. Tiltak for å sikre denne fellesskapsfølelsen vil være opprettholdelsen av fellesarenaer som skolen og verneplikt, felles tradisjoner som 17.mai, jul og andre felles verdier og institusjoner. Innvandring i seg selv vil ikke være en trussel mot dette, men det forutsetter et fokus på integreringen av innvandrerne inn i nasjonens kulturelle felleskap. Dette er viktig da forskning eksempelvis av Robert Putnam, viser at jo mer oppdelt samfunn er, både økonomisk, geografisk og kulturelt, jo mindre tillit er det mellom folk. Når tilliten forsvinner, så forsvinner «beskattningsvilligheten» og med den velferdsstaten.

 

73
Opprettholdelsen av felleskulturelle arenar og tradisjoner vil være av avgjørende betydning for å motareide dannelsen av parallell kulturer og kulurell splid i samfunnet

 

Jeg tror dessverre at verden vil bli mer usikker og mindre stabil i årene som kommer. Det vil derfor være avgjørende at små stater som Norge evner å opprettholde en så stor grad av selvstendighet som mulig. Dette kan konkretiseres ned til følgende: Selvforsvar ved opprettholdelsen av en kapabel forsvarsmakt. Selvstyre, ved at folket må kunne stille sine politikere til ansvar. Jo mer makt som flyttes overnasjonalt og vekk fra folk, jo mindre kontroll føler man at man har, og jo mer rom er det for demagoger som legge skylden for ens vansker på de andre. Samt selvforsyning. Gitt verdens økende befolkning, må også vi kunne produsere egen mat for å unngå at vi blir alt for avhengig av import fra andre. I en uoversiktlig verden er det å kunne fø egen befolkning en sikkerhetspolitisk anliggende.

 

global3
Hva jeg mener Senterpartiets grunnpilarer burde være.

 

Utfordringene det norske samfunn og verden forøvrig i dag står ovenfor er både mange og komplekse. Men det er vår plikt å ta tak i dem, vår plikt ovenfor generasjonene som skal arve samfunnet fra oss. Samfunnet er på mange måter lik en odelsgård. Man arver den fra tidligere generasjoner, og med arven følger en plikt til å forvalte gården slik at den overlates til neste generasjon i bedre forstand enn da mann selv overtok. Vi må ikke forsømme vår plikt.

 

odelsgård
Samfunnet og odelsgården.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: