En tjeneste for samfunnet

–Samfunnstjenesten må gjenreises

Publisert i Nationen

Chase Alexander Jordal
Nestleder Bergen Senterparti

Frankrikes president, Emmanuel Macron, har nylig tatt til ordet for å gjeninnføre en form for militær og sivil verneplikt i Frankrike. Denne avviklet franskmennene i 1996, men nå ser presidenten verdien av en slik tjeneste for både militæret, det sivile samfunnet og for sammenhengskraften i det franske samfunn. Dette er et steg i riktig retning, for verdien av en slik tjeneste er stor.

I Norge ble ”siviltjenesten” totalt avviklet i 2012. Dette etter en lang periode med politisk nedprioritering, og en voksende oppfatning av siviltjenesten som noe for ”militærnektere og pasifister”. Den militære verneplikten derimot, har vi fortsatt, og til tross for at Forsvaret dessverre tar inn færre vernepliktige enn noen gang tidligere, har den militære førstegangstjenesten og verneplikten fremdeles en høy stjerne blant mange i befolkningen. Det er på tide at den gamle siviltjenesten gjenreises, dog med nye oppgaver og nye klær.

Den gamle siviltjenesten var på sitt høydepunkt da totalforsvaret eksisterte, en tid da nærmest alle unge menn, og noen ekstra engasjerte kvinner, avtjente militær førstegangstjeneste. I dag er det bare rundt 7000 unge menn og kvinner, ut av et årskull på rundt 60 000, som årlig avtjener den militære førstegangstjenesten. Dette lave antallet på tross av at man i dag har verneplikt for både kvinner og menn. Det er slik i dag at mange ungdommer ønsker å avtjene verneplikten sin, men de får ikke anledning da Forsvarets mulighet til å ta imot slik ungdom, har blitt kraftig begrenset i løpet av de siste ti årene. Det er på tide at ungdommen som ønsker å yte en slik tjeneste til samfunnet, får anledning til å gjøre det på godt og verdig vis.

Det å innføre en ny samfunnstjeneste vil kunne øke den nasjonale beredskap, så vel som betydelig styrke en rekke av landets offentlige institusjoner og tjenester, i byene så vel som i distriktene. En slik ordning kan også ha positiv innvirkning på rekruttering til en rekke ulike yrker, da ungdom potensielt blir eksponert for arbeid de ellers aldri ville ha vurdert.

Samfunnstjenesten kan organiseres på den måten at ungdom som blir innkalt først gjennomgår en grunnutdanningsperiode liknende ”rekrutten” til Forsvaret. Her lærer ungdommen grunnlegende relevant kunnskap, slik som førstehjelp, pedagogiske tilnærminger og lignende, før de ble utstasjonert som assistenter på eldrehjem, i skolen og andre statlige eller kommunale institusjoner der det er behov for flere hjelpende hender.

 

terceraedad
En slik samfunnstjeneste kan blant annet styrke tilbudene og oppfølgingen av eldre og ensomme. 

 

Forlegning og opplæring av den innkalte ungdommen burde heller ikke by på store utfordringer, da det er store resurser i form av nedlagte militærleirer rundt om i landet, som fint kan utbygges og omdannes til samfunnstjenestelige formål. Slike leirer vil da kunne tilby forlegning og utdanning til de innkalte ungdommene, slik at de lett kan bli klar til å tjene samfunnet. Noen vil kanskje stille spørsmål med hvorvidt en slik trening vil være holdbart for at ungdommen skal kunne bistå i gamlehjem eller i arbeid med rusmisbrukere og personer med utviklingshemninger. Men til dem vil jeg svare at ungdommene er mer enn kapable, og så lenge utdanningen er god så er det få begrensinger. Nittenåringer kjører tross alt stridsvogner på 55 ton etter bare noen måneders trening i Hæren.

Når man løfter slik tematikk hører man ofte fra den verdiliberale høyresiden, at slik tjeneste er ”å stjele et år av livene til folk”. Dette er en tynn argumentasjon da en slik tjeneste, enten den er militær eller sivil, fungerer som en form for tilbakebetaling til felleskapet i tråd med samfunnskontrakten. Det å gi tilbake på andre måter enn bare gjennom skatteseddelen er en god handling som også den som gir er tjent med.

Vi lever i en tid med en stadig fragmentering av samfunnet. Behovet er stort for fellesarenaer hvor mennesker på tvers av samfunnsklasser og landsdeler samles til felles erfaringer. Tidligere var den allmenne verneplikten en slik viktig fellesarena. Sønner av skipsredere og fabrikkarbeidere tjenestegjorde og slet side om side. På denne måten oppdaget man at forskjellene mellom folk ikke var så store som man kanskje trodde. Ved folkeforsvarets tilnærmede avvikling, har en slik fellesarena nå bare blitt en samlingsplass for en liten utvalgt elite. Det at man nå også kan ta av hele årskullet, og ikke bare halve slik det var før den allmenne verneplikten ble innført i 2014, gjør at gruppen som i dag får disse viktige erfaringene, og som opplever den felleskapsbyggende følelsen som kommer ved slik tjeneste, dessverre er en særdeles liten gruppe.

Det er på tide at vi ser til Frankrike og også her til lands begynner å diskutere verdien av en slik samfunnstjeneste. For, med et land som blir stadig mer oppdelt, både kulturelt og verdimessig, så er det avgjørende med slike tiltak for å styrke fellesskapsfølelsen i nasjonalstaten.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: