Industrien i Norge har en lys fremtid

Publisert i Hardanger Folkeblad

29.11.19

Av Chase Alexander Jordal

 

På 1940 tallet brukte min grandtante fridagene fra gårdsdriften til å arbeide ved Eidsvaag fabrikker, en god halvtimes spasertur fra heimplassen hennes i Jordalen. Den gang og frem til 1970 tallet produserte de tekstiler der, før Eidsvaag fabrikker ble drevet i senk av utenlandske billigvarer. Slik som så mange andre industristeder i landet ble utkonkurrert og måtte stenge dørene utover siste del av 1900 tallet.

Grunnen til at mye av industrien i Norge, så vel som i Europa/Vesten generelt måtte legge ned eller ble flyttet til utlandet, var nettopp konkurransefortrinnene steder som Asia hadde i forbindelse tilgangen på billigere arbeidskraft enn det vi hadde her hjemme. Denne rikelige tilgangen gjorde at det ble betydelig mer lønnsomt å produsere industri og forbruksvarer i land som Kina, enn det ville være å produsere de samme varene her hjemme i Norge. Selv med kostnadene knyttet til det å transportere varene rundt om i verden.

Økonomer vil gjerne si at slike land har et «komparativt fortrinn», at det derfor vil være fornuftig å outsorce produksjonen av varer, enten det er snakk om tekstiler eller pappkartonger, til utlandet. Men en slik økonomisk forståelse av verden gir lite rom for sympati med bygden som mistet hjørnesteinsbedriften. Ei heller åpner en slik forståelse for at det å videreføre produksjonen av varer hjemme fremfor å outsorce dem til utlandet, kan medføre større gevinster for nasjonen enn bare dem man ser gjennom et økonomisk perspektiv.

Men historien om industrien i Norge kan muligens få en renessanse i løpet av de kommende tiårene. Der hvor det store utlandet i den siste tiden har hatt konkurransefortrinnene i form av billig arbeidskraft, kan produksjonsfordelen snart igjen være i vår egen favør. Norge som industrinasjon har en rekke fordeler, noen i form av vår geografi og rike tilgang på billig vannkraft, andre gjennom å være et stadig mer kunnskapsbasert samfunn med mye høyteknologisk erfaring.

Den økende automatiseringen Vesten og spesielt land som Norge i dag opplever, eksemplifisert ved bruken av autonome roboter i varehusene til Amazon, eller den lokale matbutikken hvor tre-fire butikkansatte no er blitt erstattet av automatiserte utsjekkskasser. Dette kombinert med den gode

tilgangen på billig strøm er faktorer som igjen kan gjøre det lønnsomt å produsere flere industri og forbrukervarer i Norge. Videre vil det fra et miljøperspektiv være svært lurt av oss å legge til rette for å produsere flere varer innenriks, fremfor å transportere dem lange avstander fra Asia eller Øst-Europa på forurensende skip eller fly.

En nasjonal industripolitikk som legger til rette for at vi i Norge i større grad skal produsere de industrivarene vi har naturlige forutsetninger for å produsere, vil bidra til å opprettholde liv i distriktene, skape arbeidsplasser og sørge for at statskassen har sikre inntekter i årene som kommer. Vi må sikre nasjonalt kontroll over norsk energipolitikk, slik at staten kan gi gunstige fordeler til industrien. Videre må man gi økonomiske incentiver til bruken av teknologiske nyvinninger og automatisering i næringslivet, slik at produksjonskostnader kan kuttes mens den internasjonale konkurransedyktigheten øker. Norge har lenge vært en industrinasjon, og vi kan forhåpentligvis fortsette å være det i fremtiden. Jeg håper en dag å kunne se merkelappen «Made in Norway» på stadig flere varer i butikkene, slik det i stor grad var da min grandtante produserte tekstiler utenfor Bergen for 70 år siden.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

Website Built with WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: