Syv år for å bli lærer?

Av Chase Alexander Jordal og William Sem Fure

Publisert i Utdanningsnytt 18.02.21

Etter at regjeringen i 2016 omgjorde lærerutdanningen til et femårig masterløp, har diskusjonen i profesjonskretsene rast. Mye oppmerksomhet har blitt viet de «avskiltete» lærerne som på bakgrunn av reformen igjen har vært nødt til å innta rollen som student.

Det er rett og riktig at så mye oppmerksomhet har blitt viet denne saken. Men det er også en annen gruppe som på urettmessig måte har blitt påvirket av regjeringens reform, som dessverre har havnet i glemmeboken. Vi snakker selvsagt om dem som har valgt veien til læreryrket gjennom å ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).

Ordningen med det ettårige kurset kjent som praktisk-pedagogisk utdanning har for mange vært en fin måte å komme inn i lærerprofesjonen på. Dette har kanskje spesielt vært til hjelp for dem som ved starten av sin utdanning ikke egentlig hadde tenkt å bli lærere.

Ved å ta PPU-kurset etter noen år med studier, en bachelorgrad i tysk eller et årsstudium i matematikk, kunne man fort bli kvalifisert til å undervise i skolen. Men de nye masterkravene til regjeringen har trolig ført til en uintendert og uheldig konsekvens for dem som nå tar PPU.

Det er nå nemlig slik at man må ha en mastergrad for å kunne begynne på PPU, og ved flere universitet kreves det at man også har undervisningskompetanse i minst ett fag til.

Ved vårt studium bestemte enkelte seg tidlig for at de ville bli lærere etter endt utdanning. Noen av disse har dermed tatt flere studiepoeng i semesteret, for å kunne tilegne seg undervisningskompetanse i et ekstra fag når de til slutt var ferdig med mastergraden. Med andre ord så har de gjerne tatt 40 eller 50 studiepoeng i semesteret. Andre bestemte seg seint i utdanningen sin for å bli lærere og tok dermed et årsstudium i ett eller annet fag, før de til slutt kom inn på PPU.

Det er ikke slik ved alle landets studiesteder som tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning at man må ha undervisningskompetanse i minst to fag, men som vi alle vet, er det betydelig vanskeligere å få fast jobb som lektor dersom man bare har ett fag man kan undervise i. Ofte får vi høre at man må ha kompetanse i minst tre ulike fag.

Vi har altså i dag et system med praktisk-pedagogisk utdanning som fører til at læreraspiranter enten må ha jobbet betydelig mer enn det som forventes av den gjennomsnittlige studenten, altså at de har tatt mer enn 30 studiepoeng i semesteret mens de har studert master, eller at de har studert i minst seks år før de kan begynne på PPU.

De sistnevnte vil da ha studert i hele syv år før de kan begynne å undervise/arbeide. Lenger enn det tar å bli psykolog. De som har valgt denne veien til læreryrket, vil da ha studert lenger enn de vil ha krav på studiestøtte og pådratt seg et svært stort studentlån. Videre er det flere av våre medstudenter som allerede arbeider som lærere/vikarlærere. Det å forlange at mennesker i arbeid skal så gjøre jobben sin ulønnet i 1 år, for å bli kvalifisert til noe de allerede gjør, er absurd.

Men er det egentlig nødvendig med ett års PPU? Før i tiden var det nemlig slik at praktisk-pedagogisk utdanning var et halvt års kurs som personer med undervisningskompetanse kunne ta for å bli kvalifisert som lærere. Vi er av den oppfatningen av at man må gå tilbake til denne modellen, dersom man skal kunne tiltrekke seg potensielle lærere som enten har valgt litt alternative utdanningsruter eller som har tilegnet seg en god del livserfaring før de har ønsket å bli lærere.

Denne ekstra utdanningen kommer gjerne ofte også i en særlig sårbar alder for unge voksne. Vi vet at mange sliter med å få et fotfeste i arbeidslivet, og dette gjør ikke nødvendigvis saken noen bedre.

Vi føler at det i vårt utdanningsløp brukes unødvendig mye tid på «bli kjent»-leker, sosialisering og på å pugge obskure utdanningsteorier som veilederne vi har møtt i praksis, bare har flirt av når vi har nevnt dem.

Vårt forslag til landets utdanningspolitikere er som følger: La oss gå tilbake til en praktisk-pedagogisk utdanning som er kort og intens. En grundig introduksjon til profesjonen og til de mest nødvendige teoriene, før man så har store mengder praksis i både ungdomsskoler og videregående skoler Det hele kan avsluttes med en eksamen hvor en representant fra ens utdanningsinstitusjon overværer PPU-studenten mens vedkommende underviser i en time eller to.

På bakgrunn av en slik «muntlig eksamen» sammen med vurderinger fra veileder burde man være kapabel til å si hvorvidt kandidaten er skikket til å arbeide som lærer.

Vi tror at lærer ikke er noe man er, men noe man blir. Man blir det ved å arbeide med undervisning, og ikke ved å pugge diverse teorier i et helt år etter at man allerede har seks års utdanning under beltet.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

Website Built with WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: